Emblem 6: Menn og et tre

Manus Berlin 1532

Manus British Library 1582

Aureum vellus 1598

Vekst er her tyngdepunktet. Det er en krone ved foten av treet, ikke ved toppen. Hemmeligheten til vekst ligger altså der, i det elementære. En ung mann har klatret opp syv steg i en stige. Syv er oftest også antallet for de alkymistiske prosesser. Han rekker gyldne grener til to menn, den ene kledd i rødt med hvite underklær, den andre med hvite ytterklær og røde innunder. Den unge mannen på stigen er kledd i svart med gyldne støvler. En tydelig hentydning til alkymiens stadier: nigredo (svart), albedo (hvit), citrinatis (gul) og rubedo (rødt). Mannen til venstre ser på en bladløs gren i sin høyre hånd, men mannen til høyre rekker opp hånden for å ta imot grenen fra den unge mannen. De to menn ser ut som om de konverserer, slik vi så i emblem 1.

Teksten som følger denne andre parabel eller lignelse, sier følgende:

"Hermes, den første mesteren i denne kunst, sier som følger: «Vannet i luften, som er mellom himmel og jord, er livet til alt; for ved hjelp av dens fuktighet og varme er det mediet mellom de to motsetningene, som ild og vann, og derfor regner det vann på jorden. Himmelen har åpnet seg og sendt sin dugg til jorden gjort den så søt som honning og fuktig. Derfor blomstrer og bærer jorden mangfoldige fargete blomster og frukter, og i dens indre har det vokst et stort tre med en sølvstamme som strekker seg ut til jordens overflate. På dens grener har det sittet mange slags fugler. Alle bega seg av sted ved daggry, når det svarte ravnehode ble hvit. Det samme treet bærer tre typer frukt. Den første er de aller fineste perler. Den andre kalles av filosofer TERRA FOLIATA (jordens blad). Den tredje er det aller reneste gullet. Dette treet gir oss også helsens frukt, det gjør varmt det som er kaldt, og det som er kaldt gjør det varmt, det som er tørt gjør det fuktig og gjør fuktig det som er tørt og myker det harde og herder det myke, og er sluttproduktet av hele kunsten …» Om dette treet snakker Vergil i den sjette Æneiden når han forteller en fabel hvordan Æneas og Silvus gikk til et tre med gyldne grener."

Dermed er de to menn på emblemet nok ment å fremstille Æneas og Silvus. I den historien blir de to menn gjennom to duer ledet til et tre med gydne grener som alltid vokser ut igjen så snart de blir plukket. Æneas tar den gyldne gren som sikrer hans nedstigning til underverden og tillater ham å komme uskadd over elven Cocytus (en av de fem elver i Hades) og tilbake til lyset.

Treet har for øvrig sterke assosiasjoner til et verdenstre. Fuglene som flyr av sted, er tretten i antall, hvite og svarte. Det svarte ravnehodet har blitt hvit, overgangen fra nigredo til albedo har begynt. Ved første øyekast kunne for øvrig dette ravnehode ligne et dødninghode.

Rammen til dette bilde minner om en teaterscene med tilskuere, blant dem en konge med en lyre. Kvinner bader og det ser ut som bassenget ble fylt undergrunns av den elven som renner ut av selve bildet. Kvinnene bærer gyldne  og røde smykker og blir oppvartet av to kvinner kledd i rødt og gult – igjen alkymiens to stadier: rødt (rubedo) og gul (citrinatis). Litt merkelig at kvinnene i sin nakenhet - på en taterscene og iakttatt av påkledde menn - virker så uberørt og selvsikker. Det feminine viser seg her overlegen. Denne scenen kan også være en hentydning til "Diana i badet". Den jomfruelige jaktgudinnen ble iaktatt av en jeger som så henne naken mens hun badet. Diana forvandlet ham til en hjort og lot sine jakthunder jakte på ham til han var drept. Dette motivet ble i kunsten ofte fremstil med flere badende kvinner. Ingenting antyder imidlertid en slik hevn her, i vårt emblem. Det ser ut som naturen, i sin naturlighet og med sitt overflod, sitter i førersete her.