Manus British Librbay 1582 |
Manus Berlin 1532 |
Aureum vellus 1598 |
Den medfølgende teksten sier følgende:
Den sjette lignelsen
Rosinus forteller om en visjon han hadde av en mann hvis kropp var død og likevel vakker og hvit som Salt. Hodet hadde et fint gyllent utseende, men ble kuttet av kroppen, og det ble også alle lemmer; ved siden av ham sto en stygg mann med et svart og grusomt ansikt, med et blodflekket, dobbeltkantet sverd i sin høyre hånd, og han var den gode mannens morder. I hans venstre hånd var det et papir der det stod skrevet: 'Jeg har drept deg for at du skal få et overveldende rikt liv, men ditt hode vil jeg forsiktig gjemme, for at de verdslige løsslupne ikke finner deg og ødelegger jorden, og legemet vil jeg begrave, for at det kan råtne og vokse og bære uttalelige frukter.'
Her berører vi et av alkymiens hovedmotiv: solve et coagula – løs opp og føy sammen. Om igjen og om igjen. Slik alkymisten gjorde i sitt laboratorium med sine substanser: løse dem opp i sine bestanddeler, for deretter å føye dem sammen igjen til en ny og høyere enhet. Slik også den eldgamle Osirismyten forteller oss allerede om den egyptiske guden Osiris for mange tusen år siden. Han ble partert, løst opp i sine bestanddeler av den onde Set, men satt sammen igjen av Isis ved hjelp av magi. Hun kunne deretter belive han såpass at hun kunne bli svanger med Horus. En ny enhet med andre ord.
Michael Maier tar også opp denne Osirismyten i Atalanta fugiens 1617. Her viser emblem 44 tydelig den parterte Osiris - ifølge teksten - blir satt sammen igjen av den majestetiske Isis.
Atalanta fugiens emblem 44 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar