Stridsguden mars blir trukket i sin vogn av to ulver, med en
sammenrullet slange foran seg. De to stjernebilder der mars er hersker, er den
kraftfulle Væren og den lidenskapelige Skorpionen. Scenene under viser nokså
tydelig krigsguden: vold, overfall, plyndring, herjing, fordrivelse,
brannstiftelse. Soldater har overmakten, men bøndene i forgrunnen gjør opprør.
I motsetning til dette
handlingsmettede scenebilde står den hvite, trehodete fuglen i glasskolben. Etter
kampen mellom tre fugler, med den svarte som den tapende part, i forrige bilde,
har denne fuglen stivnet i en situasjon der den ser ut til å være fanget i
beholderen. Det er muligens en Ibisfugl, fuglen til den egyptiske guden Thot.
Den medfølgende teksten sier:
For det fjerde: Varmen renser det som er urent. Det kaster av mineralske urenheter og
dårlige odører og nærer eliksiren. I forbindelse med det anbefaler Hermes: Du
skal skille det grove fra det fine, jorden fra ilden. Herav sier Alphidus:
Jorden kan smelte og bli ild. Deretter sier Rasis: Det er flere mykgjøringer som
må gå foran den perfekte tilberedelsen i kunsten, noe som kalles mundificatio,
for verket er først fullendt når alle urene deler er fjernet.
Det er altså gjennom kamp og strid vi skal rense oss fra urenheter.
Dette må skje tydeligvis flere ganger, i en evig spiral. På det indre plan kan vi, gjennom den evige striden mellom de ulike deler av vår personlighet, føle oss tidvis nokså paralysert, slik som den trehodete fuglen i glasskolben.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar