Emblem 5: Gruvearbeidere i ferd med å grave ut et lite fjell

Manus British Library 1582

Manus Berlin 1531

Aureum vellus 1598

To menn, kanskje dverger, er i ferd med å grave etter mineraler. I forgrunnen en månesigd i et vann. Solen skinner gjennom stormskyer. Et landskap med trær.

Basen viser nakne kvinner til høyre og venstre av søylen som står med ryggen til hverandre. Over dem figurer som er halv dyr halvt kvinne. Øverst nakne barn og fugler samt drager, med en engel i midten.

Scenen på sokkelen skildrer bibelhistorien i Esters bok om Ester og kong Ahasverus. Det står her ”Ester” som tittel på den scenen. Ahasverus (antagelig den persiske kongen Xerxes) rekker Ester sitt septer. Det maskuline er nå villig til å dele sin autoritet med det kvinnelige. Ester redder dermed det jødiske folk fra forfølgelse.

Selve motivet, utgravingen, kan tolkes konkret: vi må ha mineraler og metaller for å kunne foredle dem. Men symbolsk må vi også grave i dybden for å kunne utvikle oss til ”gull”. Vi minnes  alkymiens motto: Visita Interiora Terrae Rectificando Invenies Occultum Lapidem (VITRIOL) – som betyr: "Gå til jordens indre og gjennom gjentatt renselse vil du finne de Vises Sten".

Teksten sier at dette er den første lignelse eller parabel. Den skildrer opprinnelsen av mineraler gjennom planetenes innflytelse, samt hvordan utbrudd fra jordens indre har formet fjell og daler. Det siste viser hvordan jorden har modnet i en perfekt blanding av hete og kulde, fuktighet og det tørre. Og her kan man finne de beste malmer. Teksten skildrer også tilblivelsen av det filosofiske merkur (dannet med vannholdige damper og en ren, subtil, jordaktig substans ) og det filosofiske sulfur (dannet av noe fast, ildaktig, jordaktig og subtilt hardt). Hermes sier om dette sulfur: ”Det vil motta kraften av de høyeste og de laveste planeter, og med sin makt kan det trenge igjennom faste ting. Det overvinner all materie og alle edle stener”. Den delen av teksten minner oss om slutten av teksten i Smaragdtavlen: ”Du skal skille jorden fra ilden, det fine fra det grove, varsomt og med stor forstand. Det stiger fra jorden opp til himmelen, og igjen senker det seg ned til jorden og får kraft fra det høyere og det lavere. Slik vil du besitte all verdens herlighet. Derfor vil alt mørke vike ifra deg. Her er all styrkes sterke kraft, for den skal seire over alt subtilt og gjennomtrenge alt fast. Slik ble verden skapt”.

Gruvearbeidere i arbeid dukker for øvrig allerede opp i Aurora Consurgens – 1410. Her i kombinasjon med det kjente motiv av pelikanen som mater sine unger med sitt eget blod. Det er et symbol for Kristi offerdød, men også for materiens offerdød. Eller offerdøden av vårt gamle jeg, vårt ego, for et høyre selv.

Aurora consurgens