Manus British Library 1582 |
Manus Berlin 1532 |
Aureum Vellus 1598
Teksten sier at her starter den fjerde traktat som handler om midlene med hvilke naturen oppnår sluttresultatet.
Hvert bilde i den serien i den fjerde traktat er tilegnet sin planet.
Dette står i en tradisjon av illustrasjoner der hver planet beskrives med sine tilordnete egenskaper, sine såkalte planetbarn. Planetguden øverst og et landskap med ulike aktiviteter som beskriver planeten nederst. Slike serier finnes det flere av. En finner vi f. eks. i Hausbuch vom Schloss Wolfegg (ca 1470). En annen som kan være det direkte forbilde for Splendor solis-serien, tilskrives Hans Sebald Beham eller Georg Pencz, illustratører rundt Albrecht Dürer i Nürnberg.
Her er hele serien Beham eller Prycz fargelagt og sammenstilt av Adam McLean på sin Alchemy Website.
Etter AdamMcLean |
Men også Albrecht Glockendon har noe lignende. Han tilhører en kunstnerfamilie som virket omtrent samtidig som Splendor Solis oppstod.
Albrecht Glockendon: sol og de syv planeter |
Vi starter med den ”ytterste” planeten: Saturn. Guden øverst har en sigd i sin høyre hånd (Saturn høster) og en Caduceus i sin vesntre (kan derfor også oppfattes som Hermes). På hjulene er de to stjernetegn som planeten Saturn hersker over: Steinbukkken og Vannmannen. Barnet på vognen skal nok antyde at Saturn spiste sine egne barn for å redde seg fra en ulykksalig spådom.
På Saturnbilledene finner vi vanligvis mennesker som har med jord å gjøre: pløyende
eller slaktende bønder. Med fattigdom og alder: betlere, bespisning eller hjelp
til de fattige, fanger. Med kurvflettere. Alt samen ting vi kjenner igjen
her. I bakgrunnen øverst til venstre et begravelsesfølge. Saturn forbindes ofte med død. I bakgrunnen til høyre en pløyende bonde, og bak ham igjen en henrettelsesscene. Her mener man å se innflytelsen av Hans Holbein den yngre:
Ackermann eller Dans med døden.
Hans Holbein: Der Ackermann |
Her et bilde som omhandler Saturn fra Hausbuch fra slott Wolfegg:
Hausbuch fra slott Wolfegg ca 1470 |
Også Saturnbilde fra Beham eller Pencz:
Beham eller Pecz |
Teksten her på bildet sier om Saturn: Saturnus, gammel, kald og uren. Ondskapsfulle er mine barn.
Men i Splendor solis serien har vi også en kronet glasskolbe i midten, der forskjellige prosesser finner sted. Her en drage med et barn som fyrer opp under den og forer den. Den medfølgende teksten i Splendor solis sier:
Men som filosofene i deres arbeid må bistå naturen med kunsten, så må de også styre varmen i henhold til Solen, for å skape den tidligere nevnte steinen, som også må gjennomgå sju prosesser. For et slikt arbeid krever først en varme som er kraftig nok til å mykne og smelte de jordens deler som har blitt tykke, harde og bakt, som nevnt av Sokrates når han sier: at hullene og sprekkene på jorden vil bli åpnet for å motta innflytelsen av ild og vann.
For det andre: Varme er
nødvendig, for gjennom sin kraft blir jorden frigjort fra mørket og velsignet
med lys i stedet. Med hensyn til hvilket Senior sier: Denne varmen gjør hver
svart ting hvit, og hver hvit ting rød. Så, som vann bleker, gir ild fra seg
lys og også farge til den subtiliserte jorden, som ser ut som en rubin. Gjennom den fargende ånden mottar den fra
ildens kraft, og dermed får Sokrates til å si: at et merkelig lys skal være
sett i mørket.
Dette omhandler den involverte kjemiske prosessen. Barnet nører opp under en (indre) ild hos dragen, samt forer den med noe flytende. Det ser derfor ut som det er kalsinasjonen samt oppløsning som er antydet her, altså der både ild og vann kommer til anvendelse. Men først og fremst ild.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar