 |
| Manus British Library 1582 |
 |
| manus Berlin 1532 |
 | |||
| Aureum vellus 1598 |
Den syvende lignelse
Ovid, den gamle romeren, skrev det samme da han nevnte en gammel vismann som ønsket å forynge seg, ble fortalt: han skulle tillate seg å bli kuttet i stykker og bli laget et perfekt avkok av, og så ville hans lemmer gjenforene seg og igjen bli fornyet med stor styrke.
Dette bilde viser med all tydelighet at det som egentlig skal transformeres, er alkymisten selv. En medhjelper fyrer flittig i ovnen, eller atanor som alkymistens ovn kalles, opptatt med å holde flammene brennende. På hodet til den som skal regenereres, sitter en due. Duer symboliserer som oftest ånd, eller Den Hellige Ånd. Kanskje det er her mer et resultat av den prosessen alkymisten gjennomgår enn inspirasjon ovenfra.
På sokkelen av en søyle i bakgrunnen en intaglio som viser Vulcan eller Hefaistos, ildguden, opptatt med sitt arbeid som smed, mens en nesten naken kvinne ser på. Et par i bakgrunnen ser ut til å følge med i hva som skjer, i alle fall mannen. Kvinnen har en kolbe i hånden. Under dem figurene av Merkur og Jupiter.
Han som skal ”kokes”, ser noe lidende ut, men holder stand. På samme måte må vi under prosessen tåle lidelser og være utholdende. Siden alkymisten sitter i vann med ild under, kan det tyde på, at her må vi tåle både vann- og ildprøven.
Det er et tittelbilde fra Michael Maiera Tripus Aureus som minner svært om denne scenen.
 |
| Tittelsiden fra Michael Maier Tripus Aureus 1618 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar