Emblem 19: Den mørke sol

Manus British Libraby 1598

Aureum vellus 1598

Det spørs om denne mørke solen tar opp tråden fra forrige emblems tekst, der det henvises til de tre forskjellige ”grader” av solen og de forskjellige tilstander av ilden. Her  sies det om første grad: ”når solen er i Væren viser den den første grad, som er svak angående varmen”.

I alle fall er det et fascinerende bilde. Det mangler for øvrig i manuskriptet fra 1532 i Berlin. Solen har et menneskelig, ettertenksomt uttrykk, men mangler ellers både mennesker og dyr i hovedbildet. Solen ser nærmest ut til å være sunket i jorden, men ser igjennom jorden. Over horisonten er den svart, men gylne stråler emanerer fra den og farger himmelen rosa. I forgrunnen et par døde trær, men likevel ser det ut som noe nytt og grønt spirer frem. Så temaet her må være død og oppstandelse. Eller det som sies i den gamle alkymistiske formelen for å finne de Vises Sten: Visita interiora terrae … besøk jordens indre. Dette skjer før du kan finne denne stenen. Akkurat som du må dukke ned i ditt eget indres mørke for å hente opp gullskatten.

Den medfølgende teksten sier at nå starter den femte traktat:

Nå følger hele verkets mangfoldige virkning, sammenfattet i fire korte kapitler.
Den femte traktat
Første kapitel
Det første som er nødvendig i alkymiens kunst, er oppløsning. For naturens ordning krever at kroppen blir kokt i et vann, det er i kvikksølv og det så ofte nevnte levende sølv, det løser opp svovelen som er føyet til og er til stede. Og denne oppløsning er ikke noe annet enn å ordne det fuktige med det tørre og er egentlig putrefaksjon, og slik blir materien gjort svart.

Emblem 18: Månen og den røde kongen

Aureum vellus 1598

Manus British Library 1582

Barn av Luna: Hausbuch Wolfegg 1470

 Barn av Luna. Beham /Pencz ca 1530

Her er det månen eller Luna som er tema. Hun kjører i en vogn denne gang ikke trukket av dyr, men av to jomfruer. Noe ubevisst har blitt menneskeliggjort. På hjulet det stjernetegnet hvor månen er hersker: Krepsen. 

Under: scener som er typisk for månebarna: alt som har med vann å gjøre. Jakt og fiske, falkejakt, roing, klesvask, en mølle og mange fugler: svaner og ender. 

I glasskolben den røde unge kongen. Nå er det han som har septer og et gyllent eple i hendene og en lysende glorie rundt seg. Nå er det maskuline som hersker, men tydelig temmet av det kvinnelige. Han står på en månesigd, og Luna er en tydelig kvinne. I forrige bilde ble det feminine temmet av forstanden, her blir det maskuline temmet av følelser. Begge bilder viser til en forening, et slags bryllup mellom sol og måne. Muligens er det prosessen av koagulasjon det vises til her, sluttprosessen.

Den medfølgende teksten omhandler tydeligvis ”solen” i ulike stadier sier:

For det åttende: forfatteren, den fjerde, av ordtakene gir oss i sine skrifter en annen lære for å beherske heten og  sier når solen er i Væren viser den den første grad, som er svak angående varmen. Men hvis luften er ordnet i Løven, da er den varmere og betegner den andre grad, og det er på grunn av den store heten av ilden. Når luften er ordnet i Skytten er det den tredje grad, men ingen hete som forbrenner, men en ordning for ro og hvile.

Emblem 17: Merkur og den hvite dronningen

Manus British Libraby 1582

Manus Berlin 1532

Aureum vellus 1598

Merkurbarna. Hausbuch Wolfegg 1470

Merkurbarna Beham / Pencz ca 1530

Merkur / Hermes står i forgrunnen her, han med sin Caduceus i sin hånd og en petasos (solhatt) på sitt hode, i en vogn trukket av to haner. På hjulene de to stjernetegn der Merkur er hersker: Tvilling og Jomfru.

Merkurbarna sysler med det som karakteriserer Merkur: Håndverk og skapende kunst, vitenskap og handel. Alt i en urban setting.  Merkur forbindes med Logos-prinsippet og forstanden, planlegging og skilleevne.

I glasskolben en vakker dronning med septer og og et gyllent eple (noe vi møtte i emblem 7). Hun er omgitt av en flott eggformet aura. Det feminine ser ut til å stå i sentrum her. Hun kan minne om den, for kunstneren, inspirerende musen. 

Den medfølgende teksten sier:

For det syvende: Når heten har tatt livet av den kalde jorden, om det sier Sokrates: Når heten trenger igjennom, gjør den alle jordiske ting, som er til tjeneste for materien, subtilt, men kommer ikke til noen endelig form så lenge den ikke opphører å virke i materien. Filosofer konkluderer om den nevnte varmen i kortfattede ord og sier: Destiller syv ganger, og du har skilt ut den ødeleggbare fuktigheten og det finner sted som i en destillasjon.

Emblem 16: Venus og påfuglens hale

Manus British Libraby 1582

Manus Berlin 1532

Aureuym vellus 1598

Hausbuch von Wolfegg 1470

Beham / Pentz ca 1530

Vi har nå kommet til den elskelige kjærlighetsgudinnen Venus, trukket i sin vogn av to fugler, en pil i hånden. Sønnen Cupido står foran i vognen, klar til å treffe oss med sin kjærlighetspil. På hjulene de to stjernebilder der Venus hersker: Tyren og Vekten.

Under vises scener typisk for Venusbarna: et landlig idyll med mat og drikke, lesing av poesi, musisering. Ovenfor en et kurtiserende par og på den andre siden et par som konverserer. Ovenfor der igjen: mennesker som sysler med svømming, riding og dansing. Alt er lutter fred og gammen.

I glasskolben finner vi en flott påfugl. Det synes som vi er i en prosess av fermentasjon, gjæring. Først opplever vi en slags død. Forråtnelse. Men ut av dette svarte vil det omsider dukke opp et fyrverkeri av farger og meningsfulle visjoner som alkymisten kalte ”påfuglens hale”. Det ser ut som vi er ved et vendepunkt i prosessen her. Mens de tidligere emblemene (11-15) viste en diskrepans mellom scenebildene og det som foregikk i retorten, er det nå harmoni. Noe nytt stiger frem. Men foreløpig er det bare et daggry, vi er ikke ved målet ennå.

Teksten som følger med sier:

 

For det sjette: Er kraften av varmen blandet med varme i jorden, at den har gjort de samlede delene lette og løst dem for å overgå de andre elementene, og derfor skal denne varmen bli modifisert med månens kulde; «Slokk ilden til en ting med en annens kulde», sier Calus.

Emblem 15: Solen og den trehodete dragen

Manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum vellus 1598

Solbarna: Hausbuch Wolfegg 1470

Solbarna. Adam McLean sier det er fra enten Beham eller Pencz, men her står det faktisk øverst at illuministen er Albrecht Glockendon, 1. august 1531! Men etter henvendelse til Adam McLean sier han at Glockendon kan ha vært den som utga dette, ikke nødvendigvis skapte det. I alle fall viser det et tett samarbeide mellom flere kunstnere på den tiden.

Her er det SOLEN som står i sentrum. Øverst den personifiserte solguden i en vogn trukket av to fyrrige hester. På hjulet det stjernetegn hvor solen hersker: Løven. Under: scener som skildrer aktiviteter som forbindes med "solbarna". Solens barn drev med idrett og kraftprøver og fredelige konkurranser. 

På bildet her foregår det også en akymisk prosess i en glasskolbe, her symbolisert med en trehodet drage, deres hoder i de typiske farger: nigredo, albedo, rubedo. Denne dragen er livligere enn den nærmest paralyserte fuglen i forrige bilde. Livskraften og optimismen har kommet tilbake. Dragen har tydeligvis positive, livgivende egenskaper her, akkurat som de kinesiske drager har. Prosessen skrider fremover, både på det materielle og på det psykiske plan. Det er mulig at vi ser prosessen konjunksjonen her, der våre tre deler, kropp, sjel, ånd, streber etter en enhet.

Den tilhørende teksten sier:

For det femte: Gjør varmen sterkere gjennom ildens kraft og dermed blir ånden som er skjult i jorden, brakt opp i luften, hvorfor filosofene sier at enhver som kan bringe frem i lyset en skjult ting, er en mester av kunsten.
Det samme mener Morenius, når han lærer at "Han som kan styrke sjelen, vil erfare det” og også Alphidius sier: "Hvis ikke denne dampen stiger opp, vil du ikke ha noen fordel av den."

Emblem 14: Mars og den trippelhodete fuglen

Manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum Vellus 1598

Hausbuch Wolfegg 1470: marsbarna

Marsbarna Beham / Pencz ca 1530

Stridsguden mars blir trukket i sin vogn av to ulver, med en sammenrullet slange foran seg. De to stjernebilder der mars er hersker, er den kraftfulle Væren og den lidenskapelige Skorpionen. Scenene under viser nokså tydelig krigsguden: vold, overfall, plyndring, herjing, fordrivelse, brannstiftelse. Soldater har overmakten, men bøndene i forgrunnen gjør opprør. 

I motsetning til dette handlingsmettede scenebilde står den hvite, trehodete fuglen i glasskolben. Etter kampen mellom tre fugler, med den svarte som den tapende part, i forrige bilde, har denne fuglen stivnet i en situasjon der den ser ut til å være fanget i beholderen. Det er muligens en Ibisfugl, fuglen til den egyptiske guden Thot. Den medfølgende teksten sier: 

For det fjerde: Varmen renser det som er urent. Det kaster av mineralske urenheter og dårlige odører og nærer eliksiren. I forbindelse med det anbefaler Hermes: Du skal skille det grove fra det fine, jorden fra ilden. Herav sier Alphidus: Jorden kan smelte og bli ild. Deretter sier Rasis: Det er flere mykgjøringer som må gå foran den perfekte tilberedelsen i kunsten, noe som kalles mundificatio, for verket er først fullendt når alle urene deler er fjernet.

Det er altså gjennom kamp og strid vi skal rense oss fra urenheter. Dette må skje tydeligvis flere ganger, i en evig spiral. På det indre plan kan vi, gjennom den evige striden mellom de ulike deler av vår personlighet, føle oss tidvis nokså paralysert, slik som den trehodete fuglen i glasskolben.

Emblem 13: Jupiter og tre fugler

Manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum Vellus 1598

Hausbuch Wolfegg 1470: Jupiterbarn

Berham / Pencz ca 1530/40: Barn av Jupiter

Termaet her er først og fremst rikdom og makt. Her er det Jupiter som hersker, han som i romersk mytologi var gudenes konge, himmelguden, den fremste guddommen i oldtidens romerske religion. Han hersket over lov og orden. Her, på vårt bilde, ser vi hans vogn blir trukket av to påfugler, han holder to piler (den geistlige og verdslige makt), en soldat eller ridder kneler foran ham og gir ham en offergave. På vognhjulene de to stjernetegn hvor Jupiter er hersker: Skytten og Fiskene. De menneskelige aktiviteter som forbindes med Jupiter ser vi nedenfor. De viser en ganske annen karakter enn foregående noe dystre emblem. Her blir Jupiter skildret som god og opprettholder av naturen og livet. Han representerer orden og harmoni og den geistlige og verdslige makt. Vi ser en konge bli kronet av paven. I forgrunnen en skriftlærd med rikdommer i kistene. To menn diskuterer et manus. En annen gruppe er opptatt med en annen diskusjon der en peker på en svart fugl. I bakgrunnen en alkymist og hans medhjelper opptatt med sin transmutasjon, og helt bakerst en jaktscene. Natur og ”kunsten” altså i skjønn forening. Alt utstråler harmoni, slik som man forestilte seg den på den tiden.

I glasskolben derimot foregår det en kamp mellom tre fugler. Den svarte (nigredo) holder på å bli beseiret av den hvite (albedo) og den røde (rubedo). Teksten som hører til, sier følgende: 

For det tredje: Heten forårsaker at alle ting gjennomtrenges av en åndelig kraft, om hvilken det sies i Turba: Åndeliggjør alle kropper og gjør flyktig det som er fast. Hvorav Rasis snakker om i sin bok om ”Lysets lys” som følger: "En tung kropp kan ikke bli gjort lett uten hjelp av en lett kropp, og heller ikke en lett kropp kan holdes presset ned til bakken uten hjelp av en tung kropp."