Emblem 22: Soloppgang

manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum vellus 1598

Reisen er til ende. En oppgående sol med et menneskelig, men alvorlig ansikt. Solen fra manuset fra Berlin ser rett på en, med et gjennomborende blikk, som om den vil granske din sjels mørkeste avkroker. 

Solen på manuset fra British Library ser litt til siden og opp, men er ganske ettertenksom. Litt fjern kanskje. Landskapet er temmelig øde, men det gror i forgrunnen. Et beskjedent hus til venstre. I bakgrunnen en større by med mange tårn. Bildet antyder et merkelig mørke, kanskje fortsatt natt. Det virker ikke som en endelig løsning, vi er fortsatt i en slags prosess. Heller ikke teksten er spesielt hjelpsom.

Den medfølgende teksten sier:


Det fjerde kapitel

Det siste og fjerde kapitlet viser at dette vannet skal skilles fra jorden og forenes med jorden igjen, og det ene må bli gjort med det andre for at Stenen blir fullendt.
Grunnen til at alle naturlige ting blir satt sammen i en kropp, er at det kan være en forent komposisjon.
I disse siste fire kapitlene er alt det inkludert som filosofene har fylt hele verden med utallige bøker.


Så hva skal vi tro om dette? Alle naturlige ting? Antyder dette de siste fire emblemer som skal ses som en enhet? I så fall er det dagliglivet, ikke laboratoriet eller kompliserte symboler det avsluttes med her, rammet inn av en sol som fortsatt slumrer, og en sol som så vidt har reist seg over horisonten. Så det forfatteren ønsker å meddele oss her, er muligens at vi må gå ut og praktisere det vi har lært i laboratoriet, i det virkelige liv.