Emblem 22: Soloppgang

manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum vellus 1598

Reisen er til ende. En oppgående sol med et menneskelig, men alvorlig ansikt. Solen fra manuset fra Berlin ser rett på en, med et gjennomborende blikk, som om den vil granske din sjels mørkeste avkroker. 

Solen på manuset fra British Library ser litt til siden og opp, men er ganske ettertenksom. Litt fjern kanskje. Landskapet er temmelig øde, men det gror i forgrunnen. Et beskjedent hus til venstre. I bakgrunnen en større by med mange tårn. Bildet antyder et merkelig mørke, kanskje fortsatt natt. Det virker ikke som en endelig løsning, vi er fortsatt i en slags prosess. Heller ikke teksten er spesielt hjelpsom.

Den medfølgende teksten sier:


Det fjerde kapitel

Det siste og fjerde kapitlet viser at dette vannet skal skilles fra jorden og forenes med jorden igjen, og det ene må bli gjort med det andre for at Stenen blir fullendt.
Grunnen til at alle naturlige ting blir satt sammen i en kropp, er at det kan være en forent komposisjon.
I disse siste fire kapitlene er alt det inkludert som filosofene har fylt hele verden med utallige bøker.


Så hva skal vi tro om dette? Alle naturlige ting? Antyder dette de siste fire emblemer som skal ses som en enhet? I så fall er det dagliglivet, ikke laboratoriet eller kompliserte symboler det avsluttes med her, rammet inn av en sol som fortsatt slumrer, og en sol som så vidt har reist seg over horisonten. Så det forfatteren ønsker å meddele oss her, er muligens at vi må gå ut og praktisere det vi har lært i laboratoriet, i det virkelige liv.  

Emblem 19: Den mørke sol

Manus British Libraby 1598

Aureum vellus 1598

Det spørs om denne mørke solen tar opp tråden fra forrige emblems tekst, der det henvises til de tre forskjellige ”grader” av solen og de forskjellige tilstander av ilden. Her  sies det om første grad: ”når solen er i Væren viser den den første grad, som er svak angående varmen”.

I alle fall er det et fascinerende bilde. Det mangler for øvrig i manuskriptet fra 1532 i Berlin. Solen har et menneskelig, ettertenksomt uttrykk, men mangler ellers både mennesker og dyr i hovedbildet. Solen ser nærmest ut til å være sunket i jorden, men ser igjennom jorden. Over horisonten er den svart, men gylne stråler emanerer fra den og farger himmelen rosa. I forgrunnen et par døde trær, men likevel ser det ut som noe nytt og grønt spirer frem. Så temaet her må være død og oppstandelse. Eller det som sies i den gamle alkymistiske formelen for å finne de Vises Sten: Visita interiora terrae … besøk jordens indre. Dette skjer før du kan finne denne stenen. Akkurat som du må dukke ned i ditt eget indres mørke for å hente opp gullskatten.

Den medfølgende teksten sier at nå starter den femte traktat:

Nå følger hele verkets mangfoldige virkning, sammenfattet i fire korte kapitler.
Den femte traktat
Første kapitel
Det første som er nødvendig i alkymiens kunst, er oppløsning. For naturens ordning krever at kroppen blir kokt i et vann, det er i kvikksølv og det så ofte nevnte levende sølv, det løser opp svovelen som er føyet til og er til stede. Og denne oppløsning er ikke noe annet enn å ordne det fuktige med det tørre og er egentlig putrefaksjon, og slik blir materien gjort svart.

Emblem 15: Solen og den trehodete dragen

Manus British Library 1582

Manus Berlin 1532

Aureum vellus 1598

Solbarna: Hausbuch Wolfegg 1470

Solbarna. Adam McLean sier det er fra enten Beham eller Pencz, men her står det faktisk øverst at illuministen er Albrecht Glockendon, 1. august 1531! Men etter henvendelse til Adam McLean sier han at Glockendon kan ha vært den som utga dette, ikke nødvendigvis skapte det. I alle fall viser det et tett samarbeide mellom flere kunstnere på den tiden.

Her er det SOLEN som står i sentrum. Øverst den personifiserte solguden i en vogn trukket av to fyrrige hester. På hjulet det stjernetegn hvor solen hersker: Løven. Under: scener som skildrer aktiviteter som forbindes med "solbarna". Solens barn drev med idrett og kraftprøver og fredelige konkurranser. 

På bildet her foregår det også en akymisk prosess i en glasskolbe, her symbolisert med en trehodet drage, deres hoder i de typiske farger: nigredo, albedo, rubedo. Denne dragen er livligere enn den nærmest paralyserte fuglen i forrige bilde. Livskraften og optimismen har kommet tilbake. Dragen har tydeligvis positive, livgivende egenskaper her, akkurat som de kinesiske drager har. Prosessen skrider fremover, både på det materielle og på det psykiske plan. Det er mulig at vi ser prosessen konjunksjonen her, der våre tre deler, kropp, sjel, ånd, streber etter en enhet.

Den tilhørende teksten sier:

For det femte: Gjør varmen sterkere gjennom ildens kraft og dermed blir ånden som er skjult i jorden, brakt opp i luften, hvorfor filosofene sier at enhver som kan bringe frem i lyset en skjult ting, er en mester av kunsten.
Det samme mener Morenius, når han lærer at "Han som kan styrke sjelen, vil erfare det” og også Alphidius sier: "Hvis ikke denne dampen stiger opp, vil du ikke ha noen fordel av den."