Manus British Libraby 1598 |
Aureum vellus 1598 |
Det spørs om denne mørke solen tar opp tråden fra forrige emblems tekst, der det henvises til de tre forskjellige ”grader” av solen og de forskjellige tilstander av ilden. Her sies det om første grad: ”når solen er i Væren viser den den første grad, som er svak angående varmen”.
I alle fall er det et fascinerende bilde. Det mangler for øvrig i manuskriptet fra 1532 i Berlin. Solen har et menneskelig, ettertenksomt uttrykk, men mangler ellers både mennesker og dyr i hovedbildet. Solen ser nærmest ut til å være sunket i jorden, men ser igjennom jorden. Over horisonten er den svart, men gylne stråler emanerer fra den og farger himmelen rosa. I forgrunnen et par døde trær, men likevel ser det ut som noe nytt og grønt spirer frem. Så temaet her må være død og oppstandelse. Eller det som sies i den gamle alkymistiske formelen for å finne de Vises Sten: Visita interiora terrae … besøk jordens indre. Dette skjer før du kan finne denne stenen. Akkurat som du må dukke ned i ditt eget indres mørke for å hente opp gullskatten.
Den medfølgende teksten sier at nå starter den femte traktat:
Nå følger hele verkets mangfoldige virkning, sammenfattet i fire korte kapitler.
Den femte traktat
Første kapitel
Det første som er nødvendig i alkymiens kunst, er oppløsning. For naturens ordning krever at kroppen blir kokt i et vann, det er i kvikksølv og det så ofte nevnte levende sølv, det løser opp svovelen som er føyet til og er til stede. Og denne oppløsning er ikke noe annet enn å ordne det fuktige med det tørre og er egentlig putrefaksjon, og slik blir materien gjort svart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar