Emblem 4: Solens konge og månens dronning møtes

Manus Berlin 1531

Manus British Library 1582

Den trykte utgaven Aurum vellus 1598

De to klassiske motsetninger – solkongen og månedronningen – møtes og deres polaritet understrekes, bortsett fra at klærne til dronningen er kantet med kongens farger og vice versa. Noe som for øvrig minner om Østens Yin-Yang symbol: motsetningen er ikke total, begge inneholder noe av motparten. Bygninger i bakgrunnen. En blid måne over dronningen, en heller streng utseende sol over kongen. Kongen står på flammer (ild), dronningen på en globus som kan tolkes som jord eller måne – kanskje det skal symbolisere vann. Dronningen ser rolig på kongen, mens kongen ser noe forbauset ut.

Kongen holder et septer med et rødt bånd der det står skrevet Coagula Masculinum (eller Maascheulium coagula) – ”koaguler de maskuline”. Dronningen holder et blått bånd der det står skrevet: Lac virginis (eller Lac Viramium) – noe som betyr ”jomfruens melk”. Eller: noe skal bli fast, noe er flytende. Konkret kunne ”jomfruens melk” stå for en rekke hvite væsker for alkymisten, men symbolsk kunne det stå for åndelig føde. Vi finner for øvrig et lignende symbol i Hathors melk, Isis’ melk og senere jomfru Marias melk. Alle tre gir gjennom sin melk videre guddommelig kraft. I tidlige visjoner kunne Maria også gi melk til voksne troende eller helgener. I Aurora consurgens finner vi en illustrasjon der jomfruen dier to alkymister.  Altså en lignende overføring av guddommelig kraft i form av åndelig føde. 

Aurora consurgens

Ser vi på begge disse bånd i sammenheng, illustrerer de alkymistens motto: solve et coagula (løs opp og føy sammen) – som går gjennom hele den alkymistiske prosessen. Mange ganger. Det harde og det myke går også igjen i vår indre utvikling. Det stivnete skal løses opp og myknes, det altfor veike skal styrkes.

Rammen viser igjen vakre fugler og blomster. Toppen av bildet har inskripsjonen: Particularia (det enkelte eller individuelle) , og bunnen Via universalis particularibus inclusis – "den universelle vei inkluderer det enkelte, særskilte". Med andre ord: det universelle, allmenngyldige, henger sammen med det særskilte i en enhet. Igjen: alkymisten ser en helhet der vi ville se motsetninger.

Bildet har en tredimensjonal base. Billedserien viser fra venstre: 1: Akilles og Hektor i kamp (sml. Trojakrigen). Akilles står her for heroisme og sårbarhet. 2: I sentrum ser vi Alexander den store som hersker og kriger. Over dette står det: Basiliski Capsis, noe som kan oversettes med "basilisken innesluttet". En basilisk er et fabeldyr i gresk og europeisk mytologi og folketro. Den har ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av slange, drage og hane med et drepende blikk og etsende pust. I alkymien kunne basilisken representere prima materia. Den beskrives jo ofte som heslig. Også vårt eget utgangspunkt for vårt personlige transformasjonsarbeid kan være ganske heslig.

Den foregående teksten siterer en legende der Aristoteles instruerer Alexander i alkymi. Alexandria var for øvrig i oldtiden et senter for kunnskap som også inkluderte metallurgi og alkymi. Samt gresk filosofi.

3: Bilde til høyre viser hvordan Alexander den Stor møter Diogenes i tønnen. Den heroiske, krigerske Alexander møter til slutt – og forsones med – sin rake motsetning med helt andre verdier.