Emblem 1: Arma artis – kunstens våpen

Manus Berlin 1531

Manus British Library1582

Den trykte utgaven Aureum vellus 1598

Det første bilde kan nærmest beskrives som et tittelbilde som forteller oss hva boken handler om: Solen – som er både det fysiske gull, men også det åndelige gull. De Vises Sten og den veien som fører frem til den. Det finnes et manuskript i slott Wolfegg, Tyskland, et kompendium, en samling av all slags praktisk visdom, et såkalt "Hausbuch" på tysk. Det er fra ca 1470. Og hva finner man her? Jo et våpneskjold som minner særdeles om det våpenskjold fra vår Splendor solis. Om dette "Hausbuch"-våpenskjoldet mener man at det var oppdragsgiverens våpenskjold. Det er mulig at "vårt" våpenskjold skal illudere noe lignende. Det er klart at oppdragsgiveren til det kostbare Splendor Solis må ha vært ganske betydningsfull. 

Tittelside av "Hausbuch" fra Wolfegg, Tyskland ca. 1470

Et våpenskjold som tittelside møter vi for øvrig også i det alkymistiske verk Lamspring. Se her: http://hermetisme-gnosis03.blogspot.no/2015/09/

Ellers ser vi to menn under en buegang. Men de er skilt fra oss og de tre trappetrinn gjennom et opprørt vann. Noe som de tilsynltende ikke enser. De ser ut til å komme fra en by eller en festning i bakgrunnen. De er kledd i henholdsvis rødt og svart. Kanskje en antydning til alkymiske stadier. De ser ut til å diskutere livlig. Samtalen deres minner litt om den samtalen Platon og Aristoteles fører på Rafaels fresko "Skolen i Aten" (1509-1511). 

På tre trappetrinn finner vi det blåe våpenskjold med en sol påmalt. Denne nederste solen ser direkte syk ut på håndskriftet fra British Library. Den antyder antagelig starten på alkymistens arbeide, der alt ennå er ufullkomment. Eller starten på vår egen vei, der det er mye å heles. Ser man nærmere etter, så inneholder både munnen og øynene på den lavere sol et ekstra menneskelig ansikt (manus British library). Her finner vi altså tre ansikter i ett. En mørk hjelm er kronet og drapert med et blått klede, besatt med stjerner. Alkymistens arbeid er med andre ord også underlagt innflytelsen av stjerner og planeter. Den øverste sol stråler mer, men ser tankefull og alvorlig ut. Muligens som en formaning om at den som ikke ønsker å ta på seg det fulle strevet med å finne De Vises Sten, hadde bedre droppe alle forsøk fra starten istedenfor å kaste bort tid. Slik det sies i forordet. Strålene på den øverste solen er vekselvis rette og bølgete, den laveste strålen er lengre og peker mot tre halvmåner, den nederste alltid større enn den andre. Kanskje de tre prinsipper vi arbeide med? Og tretallet gjentar seg både ”her nede” som ”der oppe”.

Manuskriptet fra London har også en marg som er vakkert dekorert med både dyr, blomster og frukt. En ape spiller et instrument, en annen mater en hegre, scener som ikke er å finne i naturen. Naturen er utgangspunktet for alkymisten, men skal tydeligvis overskrides.

Forordet snakker også om at kvikksølv er felles for alle metaller. Og: de Vises Sten har sin opprinnelse i naturen, tar utgangspunkt i de fire kvaliteter av de fire elementer og følger en naturlig prosess til målet. 

Vi vet altså ikke hvem oppdragsgiveren til det første manuskriptet er, eller det praktfulle manus fra British library, men det må ha vært noen som hadde råd til det. Vi vet heller ikke hvem som har illustrert håndskriftene, verken det i Berlin eller det i London. Jörg Völlnagel argumenterer for en maler fra Augsburg, Jörg Breu den eldre. En annen (Alchemy website) er overbevist om at illustratoren er fra Nürnberg og heter Albrecht Glockendon. Andre igjen nevner andre Nürnberger kunstnere , alle sammen med en forbindelse til Albrecht Dürer: Hans Sebald Beham og Georg Pencz. Sikkert er i alle fall at det er brukt ulike kilder: eldre malerier, tresnitt, stikk, grafikk og tegninger som har inspirert illustratoren til Splendor Solis.